
Hvisker fra Prærien: En Bønn til Fjordene
Oct 8, 2023
3 min read
0
0
0
—

English recording
Norsk
I hjertet av den vide og hviskende prærien, hvor de gyldne kornene danser med vinden, ligger en fortelling om to verdener. En fortelling smidd i jordens ømme furer, næret av hendene til utholdende bønder, og sløret i morgenens tåke som vugger de frodige landene i North Dakota. Som et barn av norsk avstamning, finner jeg, Oddly Robbie, mine røtter flettes sammen med jordens gamle kall, et kall som gjenlyder over den mektige Atlanteren, og bosetter seg innenfor de robuste, men rolige fjordene i Norge.
Med daggryet, når hanen annonserer en ny dag, blir jeg transportert tilbake til dagene med ydmyk, men dyp glede. Jeg minnes den rytmiske chugging av min onkels gamle Oliver- traktor da den trailet gjennom det gyldne høyet, det lekne dykket inn i den kaskadende hvetepoolen fra buken på kombinatet, og den milde murringen av kyrne da de vandret i en alvorlig prosesjon mot fjøset, deres jur brimming med livets nektar.
Men, blant denne idylliske tapet, dukket det opp en skygge som ville strekke seg over beite, en budbringer av endring, ikke født ut av ærbødighet for landet, men av insatiable avarice. Den siste oljeboomen, en storm som feide over North Dakota, lokket av den svarte gullet som sov under jorden. Da borene gjennomboret den hellige jorden, ble landene til mange bønder usurped, deres boliger forvandlet til ly for de slitne oljemennene, deres drømmer oppløst i de mørke bassengene av råolje.
Som hjulene av formue snudde, lå byene som en gang surmet med løftet om velstand, nå i stille fortvilelse, latter og kameratskap erstattet av den uhyggelige stillheten av forlatelse. Gårdene som en gang sto som et testament til de urokkelige åndene til tilberne, lå nå som relikvier av en glemt tid, en alvorlig påminnelse om formuenes flyktige kjærtegn.
Over bølgene, i landet av midnattssolen, dukker det opp en fortelling som bærer med seg ekkoene fra fortiden. Norge, riket av mine forfedre, står nå ved et veiskille, med avgrunnens fristelse som lokker. Den nyskapende virksomheten til havgruvedrift, et rike ennå uutforsket, lover rikdom, men til hvilken kostnad? Det dype havet, en mystisk verden hvis hvisker vi ennå ikke har fullt ut forstått, står på randen av inntrenging.
Norge, nå ridning på bølgene av en oljeboom, står innhyllet i en kappe av rikdom. Likevel, som fortellingene fra prærien gjenlyder over fjordene, kaller leksjonene etset i furene i North Dakota. Fortellingen om grenseløs gevinst, en speiling som oppløses som essensen av Moder Jord blir byttet mot kortvarig opulens.
Jeg, Oddly Robbie, med et hjerte lastet med håpene fra yore og en ånd sammenflettet med landets gamle hvisker, beseecher hjertene til mine brødre i Norge. La ikke den flyktige fristelsen til skatt føre oss bort fra den hellige pakt med naturen som våre forfedre verdsatt. La oss ære arven av ærbødighet for jorden, la oss gå mykt på naturens barm, nære den, verne om den, og gi den uskadet til de kommende generasjoner.
La fortellingene om prærien, fjordenes hvisker, og håpene til de ømme skuddene som bryter frem fra jorden, veilede våre skritt i denne alvorlige timen. Norge, la oss ve en fortelling om håp, om respekt, og om en binding med naturen som står urokkelig mot pengegrusens bølger. For i denne hellige binding, ligger håpet om en fremtid der naturens melodi resonerer i harmoni med menneskehetens hjerteslag.
—
I hjertet av de rolige fjordene, kan hviskeren fra prærien finne et ekko, som guider oss videre inn i en fremtid født av ærbødighet, visdom og en dyp kjærlighet til Moder Jords udødelige ånd.